Dietrich Buxtehude: Scandinavian Cantatas
22 February 2011
Klassisk
Martin Anderson
Dette er en av de beste innspilingene av barokkmusikk jeg
har hørt på årevis. Hvis Buxtehude hovedetterfølger hadde vært en mindre
overveldende skikkelse enn Bachs, ville hans historiske betydning vært kjent i
langt bredere kretser enn den håndfullen utøvere og musikkvitere som allerede
holder navnet hans i hevd. Dette programmet er planlagt som et dyktig
snikangrep: Det åpner med et av de herlige orgelpreludiene som Bach lærte så
mye av - men så dreier det i en annen retning og inn i et territorium som iallfall
jeg aldri har assosiert med Buxtehude. Hadde du spilt mesteparten av disse
verkene for meg uten å si hvem komponisten var, ville jeg gjettet på Monteverdi
eller en av hans venezianske kolleger: I mange av dem leker Buxtehude med vokal
og instrumental fargelegging og perspektiver, men concertini og ritornelli, og
produserer forbløffende rike teksturer.
Paul Hillier plasserer oppfinnsomt noe
av hans mindre dekorative kormusik som kontrast, forsterket av de to
orgelverkene (spilt på orgelet i Buxtehudes egen kirke) - Passacagliaen peker
fremover mot Bachs store c-mollvariant. Fremførelsene - innfanget i
sorround-lyd - kunne knapt være bedre. En fenomenal utgivelse, fullstappet av
gleder du ikke bør nekte deg.